Adrenalin – et farlig stoff
Ludomani er en farlig sykdom. En sykdom som gjør det umulig for pasienten å slutte å spille pengespill. Spillet blir som narkotika, man må stadig ha høyere doser, og ethvert forsøk på å slutte etterfølges av depresjoner og fysiske smerter. Dette har seg å gjøre med flere faktorer, men den mest sentrale av dem er at action faktisk er som dop. Når man spiller actionfylte sjansespill, utløser kroppen adrenalin. Adrenalin er et stoff som kjennes godt i kroppen, og så fort det blir borte kjenner man en tomhet. De fleste nøyer seg med små doser adrenalin, og har null vanskeligheter med å overvinne lysten til å fortsette den actionfylte aktiviteten. Andre klarer dog ikke holde seg, og kjenner et stadig større sug etter nye doser med spenning. Det er her uttrykket adrenalinjunkie kommer inn i bildet. Du ser dem stadig vekk, ikke bare på casinoene. Folk som hopper i fallskjerm, dykker ned til de største dypene, hopper fra klipper inn i havet. De er alle avhengige av adrenalin, og de trenger stadig større doser for å få vekk suget. Heldigvis er ludomani langt mindre farlig enn om man er avhengig av utendørs aktiviteter. Tusenvis av mennesker dør hvert eneste år på grunn av sitt søk etter adrenalin. De åpner fallskjermene for sent, de stuper fra høye klipper og treffer på steiner under vann, de går altfor raskt inn i diverse svinger på landeveiene, eller taper i russisk rulett. Veier man dette opp mot ludomani, ser man straks at det sistnevnte ikke er så farlig som mange skal ha det til. Ja, du kan tape alt du eier og har – men hva er mer verdifullt en livet? Ja, du kan tape huset og bilen, men du lever i hvert fall. Samtidig skal man ikke undervurdere problemene de spilleavhengige har. Ikke minst er det ensomheten som tærer på psyken. For det er ikke mange spilleavhengige som fortsatt har sterke familiebånd. De fleste blir etterlatt og skvist ut av familien etter hvert – nettopp fordi de spiller bort alt de eier og begynner deretter å lure sine slektninger for penger. Alt for å fortsette spillingen. Dermed er adrenalin et utrolig farlig stoff, men det går ikke an å forby det.
Ingen lover, ingen hjelp
Problemet med ludomani her i landet er mangelen på lover og reguleringer. Danmark er et ypperlig eksempel på det stikk motsatte. Der har de både landbaserte casinoer og spillehaller i massevis, men langt ifra like mange spilleavhengige som her i Norge. Hvorfor? Fordi staten fjernet skylappene for lenge siden og begynte å jobbe for folkets beste, med logiske beslutninger. Her i Norge ser det ut til at staten vil jobbe minst mulig. De slenger inn tåpelige forbud, og tror at det er nok til å hjelpe menneskene. Men du kan ikke forby spilleavhengighet, akkurat som du ikke kan forby alkoholisme. Du kan forby alkohol, men hva hjelper det når hver andre nordlending har et mikrobryggeri i kjelleren? Hva hjelper det å forby pengespill, når hvem som helst kan kjøpe en kortstokk i butikken? Tåpelige forbud fører bare med seg problemer. Det vil alltid finnes banditter som står klare til å tilby de forbudte varene i hopetall. Disse bandittene blir raskt rike, mens menneskene lider. Og hva gjør staten? Ingenting. Kanskje det derfor er på tide på gjøre noe med en slik regjering? Fjerne dem, alle sammen, og velge nye, smarte mennesker som kan ta mer gjennomtenkte beslutninger?
Spille på nettet
Det råder anarki på nettet. Det tar under ett minutt å finne et gratis casino. Det tar under et minutt å registrere seg. Under et minutt å kreve inn en free spins no deposit bonus for deretter å begynne spillingen. Enda raskere går det å sette inn penger, for deretter å få en saftig casino bonus. Staten kan ikke gjøre noe som helst, derfor er spilleavhengige helt ubeskyttet. Heldigvis har enkelte seriøse aktører begynt å innføre verktøy for å begrense de som taper mest. Hadde staten åpnet opp for legalisering av pengespill, kunne de gjort mer for å hjelpe de som lider av ludomani. Det er casino Norge trenger, ikke et dumdristig forbud.